Det siste året!

Nå er det veldig lenge siden jeg la ut et blogginnlegg sist! Det er snart et år siden og tenkte å skrive litt om hva som har skjedd det siste året.

Disse fôrhestene

Vel, jeg sluttet på fôrhesten min som het Asterix, mai ifjor. Fikk ri en søt ponni som het Nonstop Bonita som sto på Stall Dokkebjerget. Denne hesten flyttet rett før sommerferien sammen med eieren til Tønsberg og står nå på Lefdals.

Så bar det på ny fôrhestleting. Jeg ble forrytter på en hest som het Frida. Dessverre så fikk hun påvist forkalkninger i det ene frambeinet dagen før jeg skulle prøveri henne, men siden hun ville bli ridbar etter en halvannen måneds tid, så ga jeg det et forsøk! Hun flyttet også fra stallen og ble sendt til deleieren.

Så da var oktober kommet og jeg fikk tilbud om å bli fôrrytter på en fullblodsvallak med navn Ballet Ground "Prinsen". Han holdt jeg på med i en snau måned før han ble sendt tilbake til eieren, siden han var satt ut på helfôr. Hvor uheldig går det an å være? Dette er jo verken eier sin, eller min egen feil. Shit happens!

Forget me not

Etter en del uheldigheter, fant jeg omsiders ut at en jente på stallen leide stallplass fra og med 1.des. Ringte henne og vi ble enige om at dersom hun fant seg en hest, så skulle jeg bli fôrrytter! Hun fant seg en fullblodshoppe på 6 år, som het Forget me not "Foggie", som hun skulle ha på prøvetid en liten stund fremover.

Jeg begynte på henne i slutten av desember og nå er hun kjøpt! Hun fikk hovbyll for noen uker siden, og er på bedringens vei nå, heldigvis! Det var masse slit med bandasjer og tull i en uke for å sikre seg at betennelsen ikke skulle bli værre. Så håper hun kan bli ridd igjen snart, så får vi ridd litt!

Sykdommen

Jeg har hatt en sykdom nå i 3-4 år ca. Saken er at legene ikke vet helt hva som er galt med meg. Jeg oppsøkte lege først for 2 år siden, da symptomene hadde forværret seg. Jeg var så sliten og trøtt at jeg ikke orket å gå på skolen og ble derfor sykemeldt en periode.

Problemene er fortsatt de samme, trøtt, sliten, konstant. Eneste forskjellen, er at iløpet av de to siste årene, så har det dukket opp kroppslige symptomer, som ikke har gitt noe svar, bare skapt forvirring. Fikk en svulst som jeg måtte operere bort og blodrødt utslett på det ene benet i tillegg til massiv kløe over hele ryggen. De hadde også mistanke om tuberkulose, blodpropp og betennelse på hjertet.

Har vært på søvnlab, vært hos kardiolog, nevrolog, radiolog, ja, det meste, og nå venter jeg på å få time hos nevrolog på voksenavdelingen på Ullevål får å få avklart noe, og evt. få en diagnose. Nå tror de at jeg har en søvnsykdom som heter Ideopatisk Hypersomni. Så får håpe jeg får time snart. Krysser fingrene for det!

Kurs med Peer Werner Vogel

Lørdag og søndag forrige uke holdt Peer Werner Vogel kurs på Stall Dokkebjerget. Kurset var veldig lærerrikt og det var mange engasjerte hesteeiere og fôrryttere som deltok.

Peer Werner Vogel har stor erfaring innen Natural Horsemanship og dette er noe som har skapt stor interesse hos mange på stallen.
Det ble også bygd en rundkoral, som skulle være ferdig til samme dag som første kurset. Dette klarte gutta fint, og det endte med et kjempebra resultat!


På lørdagen besto den første delen av teori. Peer snakket om mye forskjellig og tok opp flere problemstillinger og temaer i løpet av disse tre timene. Enkelte ting hadde man tenkt på før uten å sette ord på det.
Etter disse tre timene med teori (vi fikk pause hver time), så begynte Peer med det praktiske. Han tok først Julius inn i rundkoralen, deretter Sivita og Bonita. Det var utrolig morro å se hvordan han håndterte hestene, og hvordan han fikk respekten og tilliten til hver enkelt hest. Noen måtte jobbes mer med, men alle er jo forskjellige.


Ettersom at jeg hadde å mye å gjøre, så hadde jeg bare muligheten til å være der på lørdagen. Jeg brukte en stor del av tiden til å ta bilder.

Fotograf, modell, og reguleringsløs.

Siden det forrige innlegget var så langt, så bestemte jeg meg for å lage ett nytt ett.

Fikk av reguleringen min 7. mai. Gud! Det var virkelig deilig! Jeg hadde hatt reguleringen i to og et halvt år før jeg fikk den av. Etter så lang tid med regulering, er det virkelig deilig med en forandring.


Jeg vil bli modell!
I det siste har jeg blitt veldig interessert i å stå modell. Har fått mange komplimenter av venner for bilder og lignende. Er alltid koselig å høre at man er fotogen og pen! Får vel også fortelle at søsteren til mormoren min var modell i sine yngre dager. Hun gikk catwalk og var fotomodell for Vouge, Elle etc.


Dette bildet ble tatt på Spor 19 (Oslo S) 30.april. Jeg og en i klassen skulle ta bilder av statuer til et skoleprosjekt rundt i Oslo. Vi ble selfølgelig ferdig før, så vi tok masse bilder. Bilder er gøy!


Ble tatt i midten/slutten av november i fjor til et fashion prosjekt på skolen. Det var en helt syk idee, og jeg må innrømme at den photoshooten var ganske kald. -5 ute. Fotografen er Sophie Arntsen.

Jeg har ikke bare lyst til å bli modell, men fotograf også!
Jeg tar masse bilder i stallen, av venner og av meg selv utenom skolen. Har også en liten drøm om å bli fotograf senere. Det er ikke umulig, men det er relativt vanskelig. Nå har ikke jeg det beste utstyret, og jeg ønsker meg virkelig et nytt objektiv (linse). Problemet er at det koster mye penger, og mye penger har ikke jeg.


Modellen er Marna. En veldig god venninne av meg. Hun overnatta hos meg i påsken, og vi avtalte å ta bilder iløpet av den tiden hun var hos meg.


Dette ble tatt i påskeferien. Tok bildet på hytta mi, som ligger på Hafjell. Ble utrolig fornøyd med selve lyset, og måten skyene kommer frem på.

Ved interesse, kan dere trykke her for å se portofolien min.

Long time, no see.

Vel, nå er det virkelig lenge siden jeg skrev her sist. Jeg har rett og slett ikke hatt tid! Skole går virkelig ille, i bunn og grunn. Mangler vurderingsgrunnlag i enkelte fag, og jeg vet allerede at jeg får stryk i gym. Får jeg stryk i flere fag, så kommer jeg antakelig ikke inn på andre året på medier og kommunikasjon.

For å unnskylde meg, så kan jeg tilføye at jeg antakelig er kronisk syk. Det påvirker min presentasjon på skolen i stor grad, og det er verken noe jeg, skolen, eller legen kan gjøre med det foreløpig.

Sykdommen, som ennå ikke har blitt stilt som en diagnose
Jeg har slitt med utmattelse over lang tid. Helt siden starten/midten av niende klasse. Gikk ikke til legen før mai i fjor (for å ta blodprøve). Grunnen skyldes min store legeskrekk (som heldigvis er over nå). Prøvene var helt normale, og ingenting viste seg å være galt.

Kulen gikk ikke bort, jeg dro til legen, fikk antibiotika. Det hjalp ikke, så jeg ble henvist til kreftsenteret på Ullevål for å bekrefte om det kunne være lymfom. Var ikke kreft, men fikk henvisning av legen til operasjon. Samtidig gikk jeg på antibiotika, for å være på den trygge siden.
Noen dager etter operasjonen revna stingene, og jeg måtte gå med åpent sår i en halvannen måned. Dette førte til mye stress og fravær fra skolen. Jeg blødde gjennom tre-fire kompresser, og det ble like ille hvis jeg bytta.

Etterhvert grodde det, og jeg trodde alt skulle ordne seg. Vi venta på svarene fra svulsten som ble operert ut. Svulsten bestod av hovne lymfeknuter, og det kunne være flere årsaker til at det hadde skjedd.
Første juledag ble jeg sendt til akuttmottaket på Ullevål, pga. mistanke om blodpropp. Det viste seg at lymfesystemet i benet ble ødelagt under operasjonen. Det førte til et hovent bein, og smerte ved belastning.

Fikk svar på alle prøvene nesten et halvt år senere (veldig dårlig, men enkelte bakterietyper tar tid å dyrke). Ingenting var galt, og dem visste ikke årsaken til svulsten, og utmattelsen.

Ble senere henvist til hjertespesialist for å få sjekka hjertet. Dem trodde det var betennelse, men det var visst ikke noe galt her heller.

Så nå sitter jeg her, og venter på svar fra en henvisning til Rikshospitalet. Har blitt henvist til spesialist i ME (Kronisk utmattelsessyndrom)

Mepore

Nå er jeg endelig ferdig med operasjonen. Ikke for å skremme noen, men det var langt i fra det mest behagelig jeg hadde opplevd. Det at operasjonen måtte gjennomføres i lokalbedøvelse skremte meg, med tanke på at jeg ikke er så veldig glad i å se blod.
Tror ikke jeg orker å gå i detaljer om hva som skjedde, men hovedproblemet var bedøvelsen som svikta noen ganger og det endte med 5-6 ekstra stikk. Så utrolig deilig!

Egentlig skulle selve inngrepet vare i 20 minutter, men siden det oppstod litt komplikasjoner, så tok det 40-45 minutter.

Jeg ble operert på torsdag og jeg ble sendt rett hjem etter operasjonen. Fikk skikkelig sterke smerter 2-3 timer senere, men ga seg heldigvis litt utover kvelden. Det eneste som var problemet da, var at jeg ikke klarte å spise og kastet opp.
Hadde noen av de samme problemene i dag morges, men det gikk etterhvert bort fordi jeg fikk i meg sukkerholdig mat.

Så nå har jeg det mye bedre og nå slipper jeg å få otostatisk blodtrykksanfall og falle over et tørkestativ.

Største prolemet nå, er å bytte bandasje, siden jeg er så pingle når det kommer til blod.

Gaara

Jeg har nylig fått høre at jeg ligner på Gaara (til dere som lurer på hvem Gaara er, så er den en manga/anime figur ifra en serie som heter Naruto). Dette var vel ut i fra sminken og spesielt håret å dømme.

Dagen min i dag har vært kort, men fantastisk. Jeg fikk høre av ridelæreren min at Patrick aldri har gått så fint som i dag. Ble utrolig glad, dessuten fikk jeg han over en rekk på 60-70 cm, hvilke er veldig høyt for han. Patrick er 5 år gammel liten welsh (tror jeg) og de andre som har hoppet han har slitt med å få han over hindrene. I dag hoppet han alt, utenom det første hinderet! Det at jeg får til ting, gjør meg utrolig glad!

I morgen (i dag faktisk) så skal jeg opereres, klokken 12.00 på Lovisenberg. Faen, nesten litt ergelig. Da slipper jeg ikke gym! Jeg som likte å se de andre slite, mens jeg spiste snop og røyket. Jaja, det får nå gå. Det jeg tenker mest på nå er vel hvordan operasjonen vil gå, om jeg får lokalbedøvelse eller narkose. Jeg håper hvertfall på den sistnevnte.

I går (tirsdag) hadde jeg en av de beste turene med Asterix på lenge. Red fra stallen (Dokkebjerget) og til Abildsø gård for å møte Karoline og Junior. Vi red så rundt Østensjøvannet og det gikk veldig fint. Vi kunne til og med ri ved siden av hverandre og trave rolig uten at hestene begynte å løpe av gårde (konkurranseinstinkt). Når vi var ferdig med å ri rundt vannet red jeg hjem igjen. Ganske våt, men koselig tur.

Traktorlesbe

Endelig har jeg kort hår. Ikke veldig, men litt. Fredag klokka 12.00 satt jeg hårmodell på Adam og Eva. Litt uvant å komme ut av salongen med tap av 40 cm med hår, men det var litt digg å få det bort når jeg tenker meg om. Nå ser jeg ut som en emo.

Nå er det "endelig" høstferie. Ikke så veldig avslappende ferie for meg som har haugevis med lekser å gjøre. Da gjelder det bare å prioritere riktig og jeg vedder på at jeg ikke får gjort en dritt i løpet av ferien uansett. Dårlig instilling? Tja, vel vel, det er nå sant. Nesten så.

Jeg har fått tilbud om å ha Asterix fast en gang i uka (tirsdager) frem til han har fått stallplass et annet sted. Gleder meg veldig til å ri på tur fremover, for det er utrolig koselig.